"Rommene funker ikke", "Barna er så urolige", "Hadde vi flyttet den hylla der, og det bordet der, så hadde det nok blitt bedre", "Kanskje vi skal splitte gruppa og la halvparten spise og oppholde seg på kjøkkenet?" Noen som kjenner seg igjen?

Det er alltid uro når det kommer 10, 15, 30, 60 nye ett-åringer i barnehagen. Barn som skilles fra foreldrene, noen for første gang, får mest sannsynlig reaksjoner. Klart mange er lei seg, frustrerte, føler seg alene og forlatt, og trives ikke. Mange blir overveldet over mange nye små og store mennesker og nye inntrykk. Det er i det hele tatt en heftig tid for små barn som engang ikke skjønner at mamma og pappa kommer tilbake når dagen er over.

La møblene få ha sin plass en stund.

Det er vondt og frustrende å kjenne på andres ubehag. De fleste av oss pedagoger ønsker å gjøre barna trygge og fornøyde, smilende og blide, på ganske kort tid. Vi møter barna med et smil, trygger foreldre, prøver så godt vi kan å se det enkelte barn, og jobber sakte men sikkert med å bygge opp tillit og en god stemning.

Når vi så har gjort det meste vi kan for å trygge, roe, gjøre meningsfylte aktiviteter, samle gruppa, lage smågrupper og uroen er å til å ta og føle på, hva gjør vi da?

Min erfaring er at mange tenker at rommet ikke fungerer. Vi har prøvd alt, det er fremdeles uro, så det må være noe utenfor oss selv, og utenfor barna, altså rommet. Vi må ommøblere. Flytte hyller, flytte bord, flytte på alt, og det gjerne en gang i uka, for uroen er der fremdeles. Med det mest sannsynlige resultat at uroen forlenges. Det som var forutsigbart i går, er plutselig borte. Kroken bak hylla som var god å gjemme seg bak, bordet der det var utsikt til sklia er borte vekk, bøkene er plassert i hylle langt oppe på veggen, og verden er slettes ikke et trygt sted.

Jeg har opplevd omfattende ommøbleringer i oppstartsfaser, og har faktisk aldri opplevd at noen har sagt at: "bare vi flyttet på møblene så fungerer alt supert"

Jeg har stor tro på rommenes betydning for trivsel og som forutsetning for godt pedagogisk arbeid, og muligheter. Det er all grunn til å bruke mye tid på å se for seg hvordan man skal bruke rommene. Men før oppstart av nytt barnehageår, når det gjelder nyoppstartede barnegrupper!

Pedagoger som forbereder nybygg og nytt barnehageår.

Jeg skulle ønske møbler og inventar i det minste kunne få stå på sin forutsigbare plass det første halve året, slik at usikre små nybegynnere i barnehageverden kan få oppleve et minimum av trygghet og uforanderlighet i en tid for dem som er snudd på hodet. Det er faktisk bedre at vi må gå en omvei rundt en hylle, enn at eventuellt et barn mister sin lille trygge gjemmeplass på baksiden.

Og siste stalltips når jeg først er på blogger´n er å ta inn vogna. Vogna er barnets, oppi den er det for mange trygt å være og titte ut på alt det ukjente. Og når tryggheten kommer, kommer jo også lysten til å utforske omgivelsene.:)

God barnehageoppstart! :-)