Her er jeg igjen, etter å ha fått noen spørsmål som gir meg lyst til å pauseblogge.:) Jeg har vært i en del barnehager som ønsker å oppgradere det fysiske miljøet. Det er mange som har voksendekorerte vegger, med bilder av Sabeltann og andre barnlige figurer.

Felles for de barnehagene jeg har vært i er at de har vokse i personalgruppa som er flinke tegnere og som har fått utfolde seg. Men, de som har hatt en slik vegg kjenner seg sikkert igjen i at den er morsom i en måned, så er det bare støy. Og barna kan bli passivisert og ønske at voksne skal tegne for dem, "jeg kan ikke tegne sånn, du er så mye flinkere, jeg vil ha det fiiiint!".

Da jeg gikk på høyskolen og studerte barns tegneutvikling var det en del viktige poenger å ta med seg. Et av dem er at barn sammenligner sin egen tegning med andres. Det at den voksne tegner sine "fine" tegninger ved siden av barn som tegner, kan være kroken på døra når det gjelder å bygge opp barns mestringsfølelse som kompetente tegnere. De får ikke til å kopiere det den voksne gjør og gir opp.

Så over til veggen igjen, hva gjør vi med den er det mange som spør? Jeg anbefaler å få den bort, langt bort. Det kan være morsomt å dekorere veggene i barnehagen, men hva med å la barna gjøre det? De har et spennende formspråk som vi voksne ikke mesterer, de er eksperter på den morsomme enkle streken vi voksne aldri klarer å få tilbake.

Hva med en vegg med hodefotinger? Hva er vel så flott som de første strekene, og første mennenskene barna tegner? Jeg blir hvertfall aldri lei av å se på dem. Og jeg vil tro at de barna som opplever å få sin tegning på veggen vil ha et mer aktivt forhold til veggen, enn de har til en voksendekorert vegg. For å få en mer aktiv vegg, er det en enkel sak å male veggen med tavlemaling, så kan barna tegne og utfolde seg så mye de ønsker. Jeg tror de vil føle seg både sett og anerkjent, og mest sannsynlig tegne i vei som aldri før..

Så kjør på, skap rom for barnas genuine uttrykk, og la Terje Formoe seile sin egen sjø i skuta si, hiv og hoi...:-)