Mal en trapp for læring, lek og kreativitet!

Jeg kom over et bilde av en trapp på Pinterest (dere finner også Kinkeliane der). Jeg ble sittende å se på det og undre meg over om det var en ordentlig trapp, eller om den var malt på veggen. Se her:

Jeg tror dette er en ordentlig trapp, men det spiller ingen rolle. Foruten å være et tøft estetisk element i rommet så jeg plutselig at trappa har utallige muligheter for læring, lek og krativitet. Og at den er enkel å male på hvilken som helst vegg i et rom. Her er noen av mulighetene den gir:

Begrepsinnlæring : første trinn, andre trinn, tredje trinn osv.. De kan ha forskjellige dybder, det dypeste trinnet, det grunne trinnet, (det fjerde grunne trinnet). De kan ha forskjellige høyder, det høyeste trinnet, det laveste trinnet, (det tredje trinnet som er dypt men lavt).

For å få trappa levende og leken kan den males med tavlemaling der barn og vokse kan tegne på den, eller at det lages collager som tapes på. Da kan man f.eks lage grunnformene, og gruppere dem. Eks, 2 trekanter og en firkant på første trinn (som i tillegg er høyt og dypt) osv. (kan bli en lang rekke med benevnelser for å beskrive det man ser dette her, bare å holde tunga rett i munnen)

Lages det figurer ( eks av små dyr eller mennesker) kan man lage en historie om dem som beveger seg i trappa, og kanskje lage en historie om rommet over rommet, trappa går jo opp til et hemmelig rom) Det kan være de rare dyrene i skogen som har lista seg inn i huset, og som skal opp på loftet for å lage kakefest? osv..

På denne måten går trappa rett inn i Rammeplanen på ulike fagområder som : Antall, rom og form,- kunst, kultur og kreativitet,- og ikke minst kommuniksjon, språk og tekst.

Det er sikkert enda flere bruksområder for trappa som jeg ikke har tenkt på akkurat nå. (kommenter gjerne og del med oss andre om du får noen gode ideer) Jeg har forelska meg i trappa som pedagogisk og estetisk objekt , og håper noen blir inspirert, kjøper maling og får den opp på veggen i sin barnehage!

Og du, liker du ideen så trykk gjerne liker og del den med andre barnehagefolk, eller foreldre som vil lage rom for lek og læring for nysgjerrige små!

Rom for å "komme ned"

I barnehagen er alle sammen sammen, hele dagen. Sammen om å spise, leke, gjøre aktiviteter, vaske hender, kle på seg, lære og alt mulig annet. Det er hyggelig å være del av et stort fellesskap, men også nødvendig og fint å kunne melde seg ut litt. Ta en pust i bakken, få tid til å tenke, se i en bok, kanskje ha et sted å være alene med bestekompisen. Vi synes det er humant og viktig å legge tilrette for å kunne melde seg ut litt, på samme linje som vi skal sørge for flotte opplevelser og dager med godt fellesskap.  

0101 copy

Kinkelihut, en god hule å krype inn i. Og glem ikke mellomrommene, som her mellom hylle og hule. De udefinerte rommene som oppstår mellom møbler og bak møbler er ofte like populære som møblene selv.

0117 copy

Kinkeliswitch, en eller flere. Lune fine rom i rommet. Fint sted å hvile, slappe av med en bok, møte bestekompisen, eller å snike seg bort alene. Og med tittehull ut mot verden kan man også følge med og lure litt på verden utenfor.

kinkeli-sofa 9

Kinkelisofa, som kan stå sammen, ved siden av, rygg mot rygg, og andre kombinasjoner skaper lett de rommene som trengs for reflekjon, hvile, små grupper, store grupper, lek utenfor, leserom innenfor? Mulighetene er så mange...

kinkeli-sofa 3

Rygg mot rygg, med fine møtesteder, eller rom for å være alene inne i sofaene, og med rom på sidene og bak for å drive med skjermet lek.

kinkeli-sofa 6

Kinkelisofa gjør at rommet raskt kan endres til ønsket bruk og der mange barn kan holde på med sitt, uforstyrret.

kinkeli-house med rekke

Kinkelihouse, Kinkelihut og Kinkelishelf, lager rom i rommet, lune huler, små og større steder der man kan trekke seg bort. Og har flotte mellomrom og baksider der barna kan lage sine "hemmelige rom".

Vi har tatt et valg når det gjelder innemiljøet i barnehager. Vi ønsker å legge tilrette for ro, refleksjon, gode møteplasser, og det å kunne melde seg inn og ut av store grupper. Vi tror det trengs i den hektiske hverdagen med alle inntrykkene som skal fordøyes og plasseres. Vi synes det er menneskevennlig og nødvendig. Like nødvendig som å være fysisk aktive, men det er uteområdet bedre egnet til. Ro inne og full fres ute, enig?

La hylla stå!

"Rommene funker ikke", "Barna er så urolige", "Hadde vi flyttet den hylla der, og det bordet der, så hadde det nok blitt bedre", "Kanskje vi skal splitte gruppa og la halvparten spise og oppholde seg på kjøkkenet?" Noen som kjenner seg igjen?

Det er alltid uro når det kommer 10, 15, 30, 60 nye ett-åringer i barnehagen. Barn som skilles fra foreldrene, noen for første gang, får mest sannsynlig reaksjoner. Klart mange er lei seg, frustrerte, føler seg alene og forlatt, og trives ikke. Mange blir overveldet over mange nye små og store mennesker og nye inntrykk. Det er i det hele tatt en heftig tid for små barn som engang ikke skjønner at mamma og pappa kommer tilbake når dagen er over.

La møblene få ha sin plass en stund.

Det er vondt og frustrende å kjenne på andres ubehag. De fleste av oss pedagoger ønsker å gjøre barna trygge og fornøyde, smilende og blide, på ganske kort tid. Vi møter barna med et smil, trygger foreldre, prøver så godt vi kan å se det enkelte barn, og jobber sakte men sikkert med å bygge opp tillit og en god stemning.

Når vi så har gjort det meste vi kan for å trygge, roe, gjøre meningsfylte aktiviteter, samle gruppa, lage smågrupper og uroen er å til å ta og føle på, hva gjør vi da?

Min erfaring er at mange tenker at rommet ikke fungerer. Vi har prøvd alt, det er fremdeles uro, så det må være noe utenfor oss selv, og utenfor barna, altså rommet. Vi må ommøblere. Flytte hyller, flytte bord, flytte på alt, og det gjerne en gang i uka, for uroen er der fremdeles. Med det mest sannsynlige resultat at uroen forlenges. Det som var forutsigbart i går, er plutselig borte. Kroken bak hylla som var god å gjemme seg bak, bordet der det var utsikt til sklia er borte vekk, bøkene er plassert i hylle langt oppe på veggen, og verden er slettes ikke et trygt sted.

Jeg har opplevd omfattende ommøbleringer i oppstartsfaser, og har faktisk aldri opplevd at noen har sagt at: "bare vi flyttet på møblene så fungerer alt supert"

Jeg har stor tro på rommenes betydning for trivsel og som forutsetning for godt pedagogisk arbeid, og muligheter. Det er all grunn til å bruke mye tid på å se for seg hvordan man skal bruke rommene. Men før oppstart av nytt barnehageår, når det gjelder nyoppstartede barnegrupper!

Pedagoger som forbereder nybygg og nytt barnehageår.

Jeg skulle ønske møbler og inventar i det minste kunne få stå på sin forutsigbare plass det første halve året, slik at usikre små nybegynnere i barnehageverden kan få oppleve et minimum av trygghet og uforanderlighet i en tid for dem som er snudd på hodet. Det er faktisk bedre at vi må gå en omvei rundt en hylle, enn at eventuellt et barn mister sin lille trygge gjemmeplass på baksiden.

Og siste stalltips når jeg først er på blogger´n er å ta inn vogna. Vogna er barnets, oppi den er det for mange trygt å være og titte ut på alt det ukjente. Og når tryggheten kommer, kommer jo også lysten til å utforske omgivelsene.:)

God barnehageoppstart! :-)

Hiv og hoi, Sabeltann! Skuta er din, seil gjerne langt avgårde, ut på de store hav!

Her er jeg igjen, etter å ha fått noen spørsmål som gir meg lyst til å pauseblogge.:) Jeg har vært i en del barnehager som ønsker å oppgradere det fysiske miljøet. Det er mange som har voksendekorerte vegger, med bilder av Sabeltann og andre barnlige figurer.

Felles for de barnehagene jeg har vært i er at de har vokse i personalgruppa som er flinke tegnere og som har fått utfolde seg. Men, de som har hatt en slik vegg kjenner seg sikkert igjen i at den er morsom i en måned, så er det bare støy. Og barna kan bli passivisert og ønske at voksne skal tegne for dem, "jeg kan ikke tegne sånn, du er så mye flinkere, jeg vil ha det fiiiint!".

Da jeg gikk på høyskolen og studerte barns tegneutvikling var det en del viktige poenger å ta med seg.  Et av dem er at barn sammenligner sin egen tegning med andres. Det at den voksne tegner sine "fine" tegninger ved siden av barn som tegner, kan være kroken på døra når det gjelder å bygge opp barns mestringsfølelse som kompetente tegnere. De får ikke til å kopiere det den voksne gjør og gir opp.

Så over til veggen igjen, hva gjør vi med den er det mange som spør? Jeg anbefaler å få den bort, langt bort. Det kan være morsomt å dekorere veggene i barnehagen, men hva med å la barna gjøre det? De har et spennende formspråk som vi voksne ikke mesterer, de er eksperter på den morsomme enkle streken vi voksne aldri klarer å få tilbake.

Hva med en vegg med hodefotinger? Hva er vel så flott som de første strekene, og første mennenskene barna tegner? Jeg blir hvertfall aldri lei av å se på dem. Og jeg vil tro at de barna som opplever å få sin tegning på veggen vil ha et mer aktivt forhold til veggen, enn de har til en voksendekorert vegg. For å få en mer aktiv vegg, er det en enkel sak å male veggen med tavlemaling, så kan barna tegne og utfolde seg så mye de ønsker. Jeg tror de vil føle seg både sett og anerkjent, og mest sannsynlig tegne i vei som aldri før..

Så kjør på, skap rom for barnas genuine uttrykk,  og la Terje Formoe seile sin egen sjø i skuta si, hiv og hoi...:-)

Jeg blir pirret!

Når jeg ser et bygg som er moderne, lekent, med flotte former, linjer, som overrasker meg, og som pirrer min nysgjerrighet, så gleder jeg meg til å få enda mer sanseopplevelser når jeg går inn i bygget. Selvsagt nyter jeg selve arkitekturen og eksteriøret i seg selv, men bygget står allevel der som en fristelse og forteller at: Her skjer det noe spennende, nyskapende, lekent, kom inn, kom inn...  

Her er et barnehagebygg som for meg roper ut : Se her, her skjer det noe spennende!!

 

 

 

 

 

Jeg har faktisk vært der, selvfølgelig har jeg det, jeg har smugtittet inn vinduene en kveld jeg var ute på rusletur, og jeg var spent, og mer enn det, jeg var faktisk helt gira på å se det skom skulle møte meg, som var dette:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg sier ikke mer om det, men hva var det jeg ventet meg? Hva hadde dere ventet dere? Hva var det bygget fristet med og som jeg trodde jeg skulle få se? Noe sånt?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg blir allikevel veldig inspirert når jeg ser slike eksempler som den flotte øverste barnehagen. Da kribler jeg etter å dra ut å lage lekne rom for barn, rom som samsvarer med tiden vi lever i, og byggene de er en del av, og lage enda mer møbler for barn i moderne design. Så da gjør jeg det, etter å ha pauseblogget er det tilbake til arbeidet her! God helg på dere alle! :)

 

Rommene gjør noe med oss, så la oss be om de rommene vi ønsker oss!

Rommene gjør noe med oss, så la oss be om de rommene vi ønsker oss! En venn av meg fortalte at han likte så godt å være inne i det nye operahuset. Han følte seg så fin og skikkelig når han var der. Han likte å se på treverket, oppleve romfølelsen ,og syntes det hele hang så godt sammen.

Fra Operabygget i Oslo

Jeg har selv mange tilsvarende opplevelser, og antar at det gjelder de fleste av oss. Derfor er det underlig at vi førskolelærere ikke har vært mer på banen når det gjelder det fysiske miljøet i barnehagen.

Mange barnehager er nedslitte, og er ikke særlig innbydende. Allikevel gjør som regel pedagogene det beste ut av ingenting og er veldig forsiktige med å kreve oppgraderinger. Vi har med oss en forestilling om det ikke finnes midler, og at en del av jobben vår går ut på å være kreative og lojale, som innebærer å forsvare våre arbeidsforhold på best mulig måte.

Illustrasjonsbilde nedslitt barnehage

Det er ikke så mange andre yrkesgrupper som godtar forfall og dårlig tilrettelagte omgivelser for driften sin. Og ved oppgraderinger så godtar de hvertfall ikke at det bare er en liten krok som skal få et malingssstrøk. ( maling av ny dukkekrok med etterfølgende feiring med foreldrekaffe for å vise hvor fin barnehagen har blitt).

Se bare på Posten, Nsb, Telenor og andre virksomheter vi stadig leser om. De lager designprofiler som står i forhold til driften, der alle elementer som er brukt fra form, farge, symboler og interiør er gjennomtenkt og skal representere virksomheten utad og skape samhold innad. "Slik har vi det hos oss, dette står vi for".

Illustrasjonsbilde tiltalende arbeidsplass

Hva er det som gjør at vi førskolelærere ikke krever tilsvarende tiltak rundt arbeidsplassene våre? Og om vi ikke er opptatt av arbeidsplassene våre så har vi jo barna vi skal ivareta.

Vi vet at gode rom påvirker oss. Vi vet at om vi opplever orden og et estetisk miljø så føler vi oss bedre og holder det finere rundt oss. Vi vet at det fysiske miljøet sier mye om vår virksomhet utad, og i dag med full barnehagedekning er det et relevant fokus å ha.

Illustrasjonsbilde tiltalende estetiske omgivelser

Jeg var på et foredrag rundt akustikk i barnehager. Det har kommet nye føringer rundt støyproblematikk. Det var verneombud fra alle barnehagene der fra en hel bydel, og mange slet med et slitsomt høyt støynivå . Foredragsholderen nevnte en god del tiltak som kunne gjøres, der romdelere som bryter lydbølgene var et av dem. Flere av verneombudene kommenterte da at de likte godt forslagene men at de ville gjerne ha forlag de kunne gjøre som kostet lite.

Hva driver vi med? Er det ikke slik at vi som "barnas advokater" skal fremsette det beste alternativet for de som skal utbedre? Og overlate til de som skal utbedre å ordne det finansielle? Og eventuelt vente på tilbakemeldinger om det må letes etter rimeligere løsninger enn det vi ønsker?

Jeg påpekte dette overfor gruppen, som samtlige måtte le over hvor indoktrinerte vi er rundt at det ikke finnes midler, at vi ikke engang ber om det vi ønsker oss.

Her har vi førskolelærere noe å gripe fatt i. Vi ville nok tjent på å ha fokus på slik vi ønsker å ha det, og jobbe for å få det, og overlate til utbedrerne å sette begrensninger. De kan jo ikke gi oss det vi ønsker om vi ikke fremsetter ønskene våre.

Illustrasjonsbilde flott nytt barnehagebygg

Avslutningsvis vil jeg imidlertid si at både kommunene og de private barnehagene har satt opp og rehabilitert mange flotte barnehagebygg de siste årene. Det er en stor andel barn og ansatte i dag som møter opp i bygg som både er estetisk innbydende og funksjonelle.

Illustrasjonsbilde nybygd barnehage

Men vi er ikke i mål før det er satt en selvfølgelig standard for at barn fortjener innbydende og tilrettelagte lokaliteter som respekterer dem på linje med det som tilbys voksne på deres arbeidsplasser. Jeg synes det hadde vært fint å slutte med vår kollektive forståelse rundt at det ikke er midler, og forholde oss til rommene rundt oss som en del av våre faglige rammer som fører til kvalitet! La oss be om de fysiske rammene vi ønsker oss, så er det større mulighet for at vi får det!:-)

Fleksible rom med hus og huler!

Vi kjenner problemstillingen, barna løper målløst rundt, lesestunden blir forstyrret av de som bygger tårn på bordet når tåret styrter, ingen finner roen, og det hele blir faktisk litt slitsomt. Vi underer oss over hvorfor ikke lekene blir brukt mer konstuktivt. Hvorfor flyter det hele? En fin ting å gjøre dersom man har store åpne rom er å sørge for å dele det inn i lekesoner. Man kan skape kroker, og avgrensede rom og fylle krokene med ønskede aktiviteter ved å legge ut egnet materiell.

 

 

Her er et romdelerhus, med hule og dobbel hylle. Som dere ser på bildet kan denne settes ut fra veggen og dele opp rommet. Her får man en felles samlingskrok inni huset som er fin for lesestunder, samtaler, kos og avslapning og hvile. Ved siden av kan enkeltbarn krype inn og få alenetid i hula. Materiell som bøker og annet er fint plassert ved siden av. Siden hylla er dobbel vil de som har aktiviteter på baksiden av husene finne sitt materiell der, og man unngår forstyrrelser.

 

 

Her har hylla og hula byttet plass, og hulen har inngang fra baksiden av huset. Da har man delt av slik at barn kan finne ro på begge sider. Som dere ser er det god plass på baksiden av huset til andre aktiviteter. En annen ting som er fint, er at romdelerhuset er så høyt at barna ikke kan se hva de andre driver med. (Men er de nysgjerrige kan de lure ut gjennom titthullene.)

 

Og har barnehagen liten plass men likevel ønsker en romoppdeling så er Kinkeli-hut en deilig liten hule. I større rom kan man jo lage en liten landsby?

 

 

En fin detalj på romdelerne er tommestokken. Den er plassert i front og er ment for pirre barnas nysgjerrighet rundt måleenheter og tall. Barna kan måle, telle og leke seg med tall når de måtte ønske, uten at den voksne skal finne frem tommestokken. Vi har vært opptatt av å skape  møbler og innredninger som gjør at rommene støtter innholdet i barnehagen og legger tilrette for å bruke rommet som den tredje pedagog. Forøvring et begrep jeg liker enda bedre når jeg har jobbet med å tillegge det fysisk mening.:) Håper bidraget på møbelfronten vil føre til mer ro, konsentrasjon og hyggelige stunder for dem som trenger det:)

Rom i rom!

En liten billedtur gjennom fleksible rom skapt med romdelersofaen Kinkeli-sofa:

Her kan to små grupper samles ved siden av hverandre, for å lese, prate, slappe av eller bare være. Hele baksiden kan brukes til annet formål, f.eks konstruksjonslek, utkledning, rollelek, eller hva det skal være.

Ved å snu den ene sofaen vil man dele opp barnegruppene og aktivitetene mer.

Rygg mot rygg vil man også få to gode praterom, og gode lekeflater forran og på sidene av romdelerne. Her kan mange drive med sitt samtidig.

To sofaer mot hverandre gir plass til større barnegruppper. Flott dersom avdelingen skal deles i to, da den ene delen av gruppa er  isolert inne i sofarommet, og resten av rommet kan brukes av resten av gruppa.

Hule, med smal åpning på ca. 40 cm er sammensetningen ment for at dette er barnas rom. Voksne ingen adgang rett og slett, bortsett fra å titte over kanten eller stikke hodet inn og hilse på.

Det finnes mange flere kombinasjoner, og man kan bruke flere sofaer sammen, så det er bare å spinne videre etter deres behov og etter plassen dere har til rådighet. Håper løsningene og mulighetene vil kunne bidra til bedre bruk av barnehagens rom.:)

Nå spinner snellene!

Jeg åpnet nettopp en mail med bilder av orange trådsneller i sving, og madrasser og puter som tar form. Det er så utrolig gøy å se ting ta form, og vite at akkurat i dette øyeblikk, akkurat NÅ perforerer nålen de fine ullstoffene og etterlater seg fine sømmer. Det er også en glede å ha Morten der borte som kan faget sitt til fingerspissene og snur seg rundt fortere enn svint for å gjøre alt ferdig til mandag! Og som i tillegg rekker å sende bilder!  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sender fine tanker til Morten og produksjonsteamet og deler inntrykk med dere som tenner på ting som tar form! Ha en spenstig fredag og riktig så god helg!

KINKELIANE AS / grethe@kinkeliane.no / +47 924 49 337 /  org nr : 897 270 552